Hvor blir det av de internasjonale ambisjonene?

Hege Henriksen, direktør i Norwegian Crafts
12. oktober slapp Solberg II-regjeringen sitt siste statsbudsjett. Det er sørgelig lesning for kunstnere og kulturaktører med internasjonale ambisjoner. Den nye Regjeringen har en stor jobb å gjøre når det gjelder internasjonal kulturinnsats.

Denne uken åpner The Flames – en stor, internasjonal keramikkutstilling på ærverdige Musée d’art Moderne i Paris, hvor norske Torbjørn Kvasbø stilles ut sammen med kjemper som Pablo Picasso, Judy Chicago og Bernard Leach. Torbjørn Kvasbø er kanskje Norges mest kjente keramiker, og han har oppnådd sin solide posisjon gjennom vedvarende internasjonal aktivitet over flere tiår. En aktivitet som antageligvis ville vært umulig hadde det ikke vært for støtteordningen for internasjonale prosjekter på kunsthåndverksfeltet, driftet av Norwegian Crafts og finansiert av Utenriksdepartementet (UD).

Gjennom to perioder med Solberg-regjeringer har posten som finansierer internasjonale prosjekter blitt nærmest halvert. I 2014 lå det nesten 100 millioner kroner i kap. 115 i UDs budsjett. I 2022 er forslaget 50,2 millioner kroner. Den kraftige reduksjonen i midler rammer også ekspert- og pressebesøk til Norge, samt utestasjonenes kulturmidler som brukes til å støtte opp under aktiviteter arrangert av norske kunstnere og kunstnerorganisasjoner i utlandet.

Stortingsmelding 8 Kulturens kraft: Kulturpolitikk for framtida initiert av tidligere kulturminister Trine Skei Grande og lagt fram i 2018, ble intensjonene om en ny internasjonal strategi lansert. Strategien utarbeides av Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet i samarbeid. Mangelen på internasjonale ambisjoner og satsinger i 2022-budsjettet lener seg på denne strategien som snart skal komme. Men det er paradoksalt at ventingen på en storslått internasjonal strategi for kulturfeltet gir seg utslag i en stagnering av internasjonal aktivitet. Det er nemlig resultatet når støtteordningene ikke styrkes og organisasjonene som til daglig arbeider for internasjonalisering ikke prioriteres.

Når er det det visuelle kunstfeltets tur?

I april 2022 åpner den etterlengtede samiske paviljongen på biennalen i Venezia, i regi av Office for Contemporary Art Norway. I likhet med den norske markeringen på bokmessen i Frankfurt 2019, ledet av NORLA, er dette en anledning med enorme promoteringsmuligheter for Norge. Biennaledeltakelsen åpner nye muligheter for samiske, norske og Norges-baserte aktører fra hele kunstfeltet, og spesielt de som opererer innenfor det visuelle kunstfeltet.

Etterspørselen etter visuell kunst fra Norge er allerede høy blant gallerier og museer internasjonalt. Men i tillegg til knappe midler til frakt- og reisestøtte, er det nok en mangel i støtteordningene for visuelle kunstnerne som hemmer internasjonaliseringen. Norske og Norges-baserte kunstnere som blir invitert til å stille ut innenfor landets grenser, kan søke om støtte til produksjon av verk og utstillinger. Blir de derimot invitert til kun å stille ut i utlandet har de ingen mulighet til å søke midler til å dekke materialene eller arbeidstimene som kreves for å produsere nye verk. Resultatet er at utstillingene ikke lar seg realisere, eller at de blir kraftig redusert i størrelse og omfang. Norwegian Crafts har i flere år etterspurt en støtteordning til produksjon, uten at regjeringen har prioritert saken.

I den nylig lanserte Hurdalsplattformen programfester den påtroppende regjeringen at de vil øke satsningen på å fremme norsk kultur i utlandet som et ledd i kulturløftet (s. 80), samt øke satsingen på norsk kultureksport og næringsfremme på det europeiske og globale markedet (s. 82). Dette vil kreve en mer ambisiøs satsing enn hva som fremkommer av Solberg II-regjeringens siste statsbudsjett, så vi ser frem til justeringen av neste års budsjett. For kunsthåndverk, som en del av det visuelle kunstfeltet, er det allerede kartlagt nødvendige behov i tett dialog med aktører både i Norge og internasjonalt:

- Ny støtteordning til produksjon av verk til internasjonale prosjekter.
- Mer midler til ordningen for internasjonal frakt- og reisestøtte.
- En helhetlig tilnærming til det primære virkemiddelapparatet for internasjonalisering av kunst- og kultur: bransjeorganisasjonene i NAA, utestasjonene og Utenriksdepartementet.
- En reell kunstnerøkonomireform hvor visuelle kunstnere mottar utstillingsvederlag og -honorarer.


Ceramic works by Torbjørn Kvasbø and textile works by Kari Dyrdal, FORCES – Dyrdal Kvasbø Tingleff, National Ceramics Museum of Sèvres